(iFinnmark)

I 2019 overtok Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) ansvaret for alle søknader om fritak fra å levere strøm til abonnenter.

– Fra og med da, altså i fire år, har vi kun fattet vedtak i tre saker. Her har alle vedtakene endt med at selskapet som har søkt om fritak fra leveringsplikten, ikke har fått innvilget søknaden.

RME har per i dag fire saker til behandling der det enda ikke er fattet vedtak.

Den som har skal beholde

– La meg si det sånn: Når det gjelder leveringsplikten så er det en veldig sentral bestemmelse i energiregelverket som innebærer at hvis du har fått strømtilknytning, så har du rett til å beholde den. Da er det strømselskapets plikt å sørge for at strømforsyningen opprettholdes. Det betyr at det er strømselskapene som skal stå for alle kostnader med vedlikehold og oppgradering og alt som må til for å forsyne kunden med strøm.

Fladen var saksbehandler i saken til Lena Olsen der Lucerna (tidligere Hammerfest Energi) for fem år siden fjernet strømforsyningen til Olsens hytte i Store Fagervika på Seiland.

Saken endte med at Lucerna er pålagt å koble strømtilførselen opp igjen.

– Dette var en sak som gikk over veldig lang tid. Her la vi vekt på kostnadene og det forventa forbruket. Nettselskapet (Lucerna) estimerte en kostnad på 760.000 kroner. Noe det for øvrig ble strid om – om det faktisk måtte være så dyrt. I alle fall vurderte vi at kostnadene ikke var høye nok til å gi fritak, sier Fladen.

Nettet må vedlikeholdes

Han viser til at strømlinjer både må vedlikeholdes og fornyes.

– Over tid blir nettet gammelt. Men da er det altså strømselskapenes plikt å gjøre det nødvendige vedlikeholdet for å opprettholde forsyningen til kundene. Dette er en fast del av driften til et strømselskap. Det holder ikke å bruke et gammelt og utslitt strømnett som argument for å bygge det ned og dermed ta fra kundene strømmen de betaler for, sier Fladen.

Samtidig viser han til en sikkerhetsventil i energiregelverket. Det var denne ventilen Lucerna brukte som grunn for søknaden.

Sjeldne søknader

– Denne lille sikkerhetsventilen er lagt inn for de tilfellene hvor det vil bli svært kostbart å reinvestere i områder hvor det nesten ikke er strømforbruk. Men da snakker vi om store kostnader og svært lite forbruk.

Fladen kan ikke gi eksakte tall. Hvert tilfelle skal vurderes for seg.

– Det er ikke ofte strømselskap søker om fritak. Men når de gjør det, så gjelder det utelukkende for det som i energiregelverket betegnes som fritidsboliger, seterdrift eller turisthytter. Og da snakker vi svært lite forbruk.

Høy terskel for fritak

NVE vurderer da kostnadene i forhold til samfunnsnytten.

– Det skal uansett mye til før vi innvilger fritak, terskelen er høy. Men for de få som søkte fra 2011 - 2019 fikk alle innvilget fritak. Det var fordi at sett opp mot samfunnsnytten var kostnadene svært høye i forhold til forbruket. Husk at historisk sett er det som sagt sånn at når du først har fått strøm, så har du i utgangspunktet krav på å få beholde strømmen.

Når det gjelder vanlig næring og fastboende, skal det ifølge Fladen i svært liten grad kunne gis fritak.

– Jeg har ikke sett noen eksempler på fastboende som har blitt fratatt strømforsyningen.

Skal ut til høring

Alle søknader om fritak skal ut på høring, så blant andre kommunen får uttale seg.

– Dette er for å hente inn opplysninger om hvilke planer som finnes for områdene det søkes fritak for. Så er det opp til oss å avgjøre. Vi fatter vedtak i sakene, men våre vedtak kan bli klaget inn til Energiklagenemnda for energi.

Fladen sier han forstår hytteeiere som nå er bekymret for om det kan være deres tur neste gang strømselskapet søker om fritak for leveringsplikten.

– Det man må tenke på er at jo flere hytter det ligger i et område, jo høyere må kostnadene for reinvestering være for å forsvare et slikt fritak fra leveringsplikten. I utgangspunktet snakker vi altså om en plikt strømselskapene har på å levere strøm til kundene sine, sier seniorrådgiver hos RME Bjørnar Araberg Fladen.