Gå til sidens hovedinnhold

Nå starter vi bygdekvinnelag på Sørøya!

Akkarfjord er ei lita bygd, hvor det sitter mye viktig kunnskap og erfaring i bygdas kriker og kroker. Dette er kunnskap som jeg som «nytilflytta bygding» og attpåtil «søring» mangler, men ønsker å tilegne meg, skriver Silje.

Finnmarksdebatten

(iFinnmark)

September er forbi. Kroppen er enda sliten og øm, men veldig tilfreds etter to uker leting etter beitende sauer i fjellet. Det føles meningsfullt. Å se dyrene ute i sitt enorme rike, oppdage plasser en aldri ville oppsøkt ellers, innta den friske høstlufta med dens farge sprell, hoppende blant fristende bær og vekster.

Vel hjemme møter jeg treåringen som vil vite hva vi har gjort. «Vi har vært på fjellet for å samle sau». «Hvorfor?» (et velkjent og for tiden godt brukt spørsmål i heimen…). Jeg forsøker å forklare at sauene nå skal ned fra fjellet, inn i båten for så å kjøres til slakteriet. «HVORFOR?»

Jeg kjenner jeg begynner å få problemer med å finne fornuft og logikk i forklaringen min. «Det er fordi vi skal kunne spise middag» «Men ... hvorfor mamma??»

Første gangen jeg deltok i sauesanking, sortering og sending til slakteriet, kjente jeg også på en emosjonell reaksjon, og med et spørsmål om hvorfor?! Jeg har etter hvert forsonet meg med at så lenge jeg spiser kjøtt, må jeg også kunne delta i hele prosessen, fra fødsel til slakt. Det er da det begynner å gi mening.

Når en begynner å skjønne at kjøttstykket i frysedisken faktisk er en del av et dyr. Når jeg kan ofre maten noen tanker om hvor den kommer fra, hva det er og hvordan har den hatt det, på sin vei fra fødsel til frysedisken. Dette er grunnleggende kunnskap jeg tror mange i min generasjon har glemt – eller aldri har blitt lært.

Når jeg flytta til den lille bygda Akkarfjord på Sørøya fikk jeg høre om skoleelever som fikk undervisning i partering av sau og hvordan en skulle bruke hele dyret. Jeg hørte historier om sauhau, blodpannekaker, hjernekaker og andre delikatesser, dette fra kortreist og lokalt slakta sau. Dette var kunnskap jeg også ønsket meg!

Akkarfjord er ei lita bygd, hvor det sitter mye viktig kunnskap og erfaring i bygdas kriker og kroker.

Vi har ressurspersoner med enorm kunnskap innenfor fiskeri. Det finnes dyktige folk som ivaretar norske mattradisjoner, aktive fjellgeiter som utforsker naturen, kreative kunstnere som både maler, danser og synger, flittige håndarbeidere som vever, syr, strikker og fikser, mennesker med grønne fingre som får alt til å blomstre og folk som sanker både bær, tare, urter og vekster ute i det fri. Dette er kunnskap som jeg som «nytilflytta bygding» og attpåtil «søring» mangler, men ønsker å tilegne meg.

Som ei bygd med knappe 70 innbyggere handler det om å se ressursene i hverandre, og om å gjøre hverandre sterke. For min del er jeg avhengig av å kjenne på et sosialt fellesskap for å fremme trivsel og bolyst.

Vi er også avhengig av at utenforboere ser kvaliteten og fordelene med dette bygdelivet, for å fremme vekst og utvikling i bygda. Jeg erfarer at menn ofte er «lette å tilfredsstille», og at det er graden av kvinnenes trivsel som ofte er avgjørende for om familier blir boende eller flytter videre. Jeg tror at et kvinnefellesskap kan øke trivsel og tilhørighet til bygda.

Dette danner grunnlaget for ønsket om å etablere et Bygdekvinnelag her på nordre delen av Sørøya. Et samlingssted hvor man kan dele erfaringer og kunnskap på tvers av generasjoner, etnisitet og kulturell bakgrunn.

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg Norges Bygdekvinnelag som er en organisasjon som jobber for levende bygder. Med fokus på sosiale tiltak i bygdene, kvinners økonomiske situasjon og sosiale rettigheter.

Dette er en organisasjon med over 70 års erfaring og med hjerte for matkultur og råvarer. Norges Bygdekvinnelag har 12 500 medlemmer, med over 430 lokallag. Det finnes et lokallag i Finnmark til nå, dette er lokalisert i Tana.

Helgen 15. til 17. oktober skal Bygdekvinnelaget i Akkarfjord etableres. Fredags kveld er satt av til stiftelsesmøte. Lørdagen er «Verdens matvaredag», og dette markerer vi med kurs i partering av sau, med fokus på hvordan tilberede ulike retter basert på hele dyret. Vi ønsker å invitere bygdas innbyggere og venner til fårikål-middag etter kurset, etterfulgt av sosial sammenkomst utpå kvelden.

Dette ønsker vi alle som er nysgjerrige på Bygdekvinnelaget velkommen til!

Kommentarer til denne saken