Gå til sidens hovedinnhold

Som ungdommer flest sov 17 år gamle Pasha Tulupov tungt. Foreldrene hadde spøkt med at huset kunne ramle ned, uten at han våknet. Natt til 24. februar kom de stormende inn på rommet mens de ropte. Først da hørte han sirenene og lyden av eksplosjoner.

Pasha vil ikke gråte: – Vi tok ingen endelig avskjed. Vi bare klemte hverandre og sa: Til vi møtes snart igjen

Sammen med mamma Olga og pappa Juriy løper Pasha mot bomberommet. – Noen må få vite hva som skjer, tenker han livredd og sender snapp til Nadia i Hammerfest: «Vi er under angrep, det er krig»

For abonnenter